Norsk Kaldblodstraver

Opprinnelse: Norge
Engelsk navn: Norwegian Coldblooded Trotter  
Mankehøyde: 146-159 
Utseende: Alle farger 
Type: Sportshest 

Populasjon i 2023: 
Antall hopper tilgjengelig til avl: 4319
Antall hingster brukt til avl: 51
Total populasjonsstørrelse: ~12700
Antall bedekte hopper: 537
Antall fødte føll: 443 

Not at Risk – Vulnerable – Endangered – Critically – Endangered Extinct

Publiceringsdato: 10 september 2024

Bakgrunn: 

Norsk kaldblodstraver er en hardfør, allsidig og sterk hesterase som har felles opphav med norske dølahesten (les mer om dølahesten her). Hesten Veikle Balder, født i 1849 på Korsvoll på Dovre, ansees som kaldblodshestens stamfar. Han satte dype spor etter seg i hesteavlen og finnes i dag i stammen til tilnærmet alle kaldblodstravere. Kaldblodstraveren har med tiden blitt foredlet til en lettere rase for å få en raskere og smidigere kjørehest, og dens hovedbruksområde er travsport. Kappkjøring med hest, det vi i dag omtaler som travsport, er den eldste organiserte sportsgrenen i Norge. De første kjente, organiserte travløp ble arrangert i 1832, og i 1875 ble Det Norske Travselskap (DNT) stiftet.  

Selv om rasen avles for et spesifikt bruksområde, gjør dens allsidighet at den også egner seg godt som hobby- og konkurransehest i øvrige ride- og kjøresporter. Den svenske og norske kaldblodstraveren er nært beslektet og landene har i dag en samarbeidsavtale fra år 2000 om avl og travløp for kaldblodstraveren. DNT har 11 travforbund og 162 travlag fordelt over hele landet. Styret består av seks medlemmer, samt tre varamedlemmer, som er valgt av generalforsamlingen. Det er om lag 12 000 kaldblodstravere i Norge i dag. Veikle Balder, en interesseorganisasjon som arbeider for å ivareta kaldblodshesten, er en av DNTs samarbeidende organisasjoner.  

Flera bruna hästar på en klippig äng.
Foto: Norsk hestesenter/Frøydis Barstad

Bevaringsarbeidet: 
Landbruks og matdepartementet (LMD) er øverste myndighet for all husdyravl i Norge. Norsk genressurssenter ble i 2006 opprettet som et rådgivende og utførende organ til LMD. Norsk genressurssenter koordinerer kompetanse og aktiviteter innen bevaring og bruk av nasjonale genetiske ressurser, og har til oppgave å overvåke status og medvirke til en effektiv forvaltning av genressursene i husdyr, nytteplanter og skogtrær i Norge. Ansvaret for dette arbeidet på hest er lagt til Norsk Hestesenter som har en rådgivende og utøvende funksjon for avlsorganisasjonene. Norsk Hestesenter rapporterer til LMD, og innrapporterer i tillegg årlige nøkkeltall til Norsk genressurssenter.   

I 2011 ble det laget en handlingsplan for nasjonale hesteraser som omfattet dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest. Handlingsplanen hadde som formål å strukturere og gi retning på de tiltakene som ble ansett nødvendige for å sikre forvaltningen av rasene. En revidert versjon av handlingsplanen ble vedtatt og tatt i bruk fra 2021. Den nye handlingsplanen inkluderer den norske kaldblodstraveren, og tar derfor for seg alle de fire nasjonale hesterasene i Norge. LMD opprettet i 2016 et fagutvalg for de nasjonale hesterasene som skal rådgi LMD om arbeidet med de nasjonale hesterasene basert på gjeldende handlingsplan for nasjonale hesteraser.  Fagutvalget består av representanter fra avlsorganisasjonene, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norsk Genressurssenter og Norsk Hestesenter. DNT er i dag den norske raseorganisasjonen for travhester, og er dermed ansvarlig for registrering/sertifisering, stambokføring og for å bidra til en sunn avl av kaldblodstraveren. 

Brun häst med andra hästar i bakgrunden som går på en grön äng.
Foto: Norsk hestesenter/Frøydis Barstad

Karakterisering av rasen i forskningen:  
Karakterisering er en viktig del av bevaringsarbeidet, da dette gir informasjon om rasen har unike egenskaper vi kan få bruk for i fremtiden. Basert på en litteraturstudie utført av NordGen var det frem til 2019 utført 19 lett tilgjengelige studier som inkluderte rasen. Ni av disse fokuserte på molekylærgenetisk diversitet innen og mellom rasen og et utvalg andre raser. Fire av de ni studiene inkluderte alle de norske bevaringsverdige hesterasene. I tillegg har en studie utført av Velie et al., 2019, også undersøkt genomet til et utvalg av norsk-svenske kaldblodstravere for å estimere den genomiske innavlskoeffisienten. Dette er viktig for å ta i bruk molekylære tilnærminger for seleksjon og vedlikehold av denne rasen.   

Det pågår forskningsaktiviteter som retter seg mot genomisk karakterisering av rasen. For eksempel, i et nordiske hesteprosjekt jobbes det med å kartlegge et utvalg av nordiske nasjonale hesteraser, inkludert kaldblodstraveren, og vil estimere viktige parametere som for eksempel genomisk innavlskoeffisient og effektiv bestandsstørrelse (Nordic native horse project, 2021-2024).  

Fenotypisk er norsk kaldblodstraver karakterisert i forhold til temperament, plasmametabolitt og hormonkonsentrasjon, ossifilering (osteochondrose) og eksteriør. I tillegg er rasen også karakterisert i en presentasjonsstudie, og en studie som så på sammenhengen mellom DMT3 og talent. DMT3 er et gen som påvirker mange ulike egenskaper som for eksempel travhastighet, og har derfor vært et fokus i mange studier av flere ulike hesteraser. Selv om rasen har vært inkludert i flere studier enn andre nordiske bevaringsverdige raser, er det fortsatt behov for å oppdage, utforske og karakterisere ulike egenskaper og gener som påvirker den norske kaldblodstraveren.   

Å samle kunnskap om rasen og dens sosio-kulturelle betydning er også viktig, fordi den er en del av vår kulturarv. Dessverre finnes det ingen studier som dokumenterer dette. Samling av slik kunnskap vil ikke bare kunne sikre oss kunnskap om rasens viktighet for mennesket, men vil også sikre oss kunnskap om vår egen samfunnsutvikling.  

Fun fact:
Travløp med den norske kaldblodstraveren ble tidligere gjennomført på islagte vann. 
Den norske og svenske kaldblodstraveren har felles avlsprogram. 

Referenser

Bjørnstad, G., Gunby, E. & Røed, K. H. (2000). Genetic structure of Norwegian horse breeds. Journal of Animal Breeding and Genetics 117(5), 307–317. 

Bjørnstad, G., Nilsen, NØ & Røed, K. H. (2003). Genetic relationship between Mongolian and Norwegian horses? Animal Genetics 34(1), 55–58. 

Bjørnstad, G. & Røed, K. H. (2001). Breed demarcation and potential for breed allocation of Horses Assessed by microsatellite markers. Animal Genetics 32(2), 59–65. 

Bjornstad, G. & Roed, K. H. (2002). Evaluation of factors affecting individual assignment precision using microsatellite data from horse breeds and simulated breed crosses. Animal Genetics 33(4), 264–270. doi:10.1046/j.1365-2052.2002.00868.x. 

Dolvik, N. I. & Klemetsdal, G. (1999). Conformational traits of Norwegian cold-blooded trotters: Heritability and the relationship with performance. Acta Agriculturae Scandinavica, Section A - Animal Science 49(3), 156–162. doi:10.1080/090647099424060. 

Fegraeus, K. J., Lawrence, C., Petäjistö, K., Johansson, M. K., Wiklund, M., Olsson, C., Andersson, L., et al. (2017b). Lack of significant associations with early career performance suggest no link between the DMRT3 “gait keeper” mutation and precocity in coldblooded trotters. PLOS ONE 12(5), e0177351. doi:10.1371/journal.pone.0177351. 

Fegraeus, K. J., Velie, B. D., Axelsson, J., Ang, R., Hamilton, N. A., Andersson, L., Meadows, J. R. S. & Lindgren, G. (2018b). A potential regulatory region near the EDN3 gene may control both harness racing performance and coat color variation in horses. Physiological Reports 6(10), e13700. doi:10.14814/phy2.13700.  

Holm, A. W., Bjørnstad, G. & Ruohoniemi, M. (2000). Ossification of the cartilages in the front feet of young Norwegian coldblooded horses. Equine Veterinary Journal 32(2), 156–160. 

Jensen, R. B., Blache, D., Knudsen, K. E. B., Austbø, D. & Tauson, A.-H. (2017). The effect of diet and exercise on plasma metabolite and hormone concentrations in horses measured before and after exercise. Comparative Exercise Physiology 13(2), 97–104. doi:10.3920/CEP170004. 

Kierkegaard, L.S., Groeneveld, L.F., Kettunen, A., Berg, P. (2020). The status and need for characterization of Nordic animal genetic resources, Acta Agriculturae Scandinavica, Section A — Animal Science, 69:1-2, 2-24, DOI: 10.1080/09064702.2020.1722216 

Klemetsdal, G. (1999). Stochastic simulation of sire selection strategies in North-Swedish and Norwegian cold-blooded trotters. Livestock Production Science 57(3), 219–229. 

Nordic native horse project, 2021-2024, project description accessible from: https://www.nordgen.org/en/projekts/24268/ 

Norsk hestesenter, 2024, RAPPORT 2023 Nøkkeltal om dei nasjonale hesterasane. Available from: https://www.nhest.no/forskning-nasjonale-hesteraser.480576.no.html 

Olsen, H. F. & Klemetsdal, G. (2017). Temperament of the Norwegian horse breeds – a questionnaire based study. Applied Animal Behaviour Science 193(August), 60–66. doi:10.1016/j.applanim.2017.03.015. 

Olsen, H. F., Klemetsdal, G., Ødegård, J. & Árnason, T. (2012). Validation of alternative models in genetic evaluation of racing performance in North Swedish and Norwegian cold-blooded trotters: Validation of alternative models in the cold-blooded trotter. Journal of Animal Breeding and Genetics 129(2), 164–170. doi:10.1111/j.1439-0388.2011.00943.x. 

Olsen, H. F., Meuwissen, T. & Klemetsdal, G. (2013). Optimal contribution selection applied to the Norwegian and the North-Swedish cold-Blooded trotter - a Feasibility study: Optimal contribution selection in cold-blooded trotters. Journal of Animal Breeding and Genetics 130(3), 170–177. doi:10.1111/j.1439-0388.2012.01005.x. 

Petäjistö, K. (2016). The role of myostatin in coldblooded trotter harness racing performance. Second cycle, A2E, Swedish University of Agricultural Sciences, available at: http://stud.epsilon.slu.se/9762/ 

Revold, T., Larsen, S. & Ihler, C. F. (2010). Prediction of early race starts in Norwegian-Swedish coldblooded trotters. Acta Veterinaria Scandinavica 52(1), 53. 

Sild, E., Rooni, K., Värv, S., Røed, K., Popov, R., Kantanen, J. & Viinlass, H. (2019). Genetic diversity of Estonian horse breeds and their genetic affinity to Northern European and some Asian breeds. Livestock Science 220(February), 57–66. doi:10.1016/j.livsci.2018.12.006. 

Velie, B. D., Fegraeus, K. J., Solé, M., Rosengren, M. K., Røed, K. H., Ihler, C.-F., Strand, E. & Lindgren, G. (2018). A genome-Wide association study for harness racing success in the Norwegian-Swedish coldblooded trotter reveals genes for learning and energy metabolism. BMC Genetics 19(1), 80. doi:10.1186/s12863-018-0670-3. 

Velie, B. D., Lillie, M., Fegraeus, K. J., Rosengren, M. K., Solé, M., Wiklund, M., Ihler, C.-F., Strand, E. & Lindgren, G. (2019). Exploring the genetics of Trotting racing ability in horses using a unique Nordic horse model. BMC Genomics 20(1), 104. doi:10.1186/s12864-019-5484-9. 

Velie, B.D., Solé, M., Fegraeus, K.J. et al. (2019). Genomic measures of inbreeding in the Norwegian–Swedish Coldblooded Trotter and their associations with known QTL for reproduction and health traits. Genet Sel Evol 51, 22. https://doi.org/10.1186/s12711-019-0465-7 

Wulfsberg, J. V. (2010). Unique trotter: The Norwegian coldblooded horse. Thesis, Szent István University, available at: http://www.huveta.hu/handle/10832/246 

 

Läs vidare om våra andra lantrasdjur