Ny forskning på Færøysk hest publisert

2022.08.05

Den Færøyske hesten er en liten og hardfør hesterase. Dessverre var rasen nesten helt borte på 1960-tallet, og i dag anses rasen som kritisk truet. NordGen har i mange år jobbet for å hjelpe raseforeningen Felagið Føroysk Ross med å ta vare på den unike rasen og nylig har en studie som analyserer stamtavlene og finner muligheter for bevaring av rasen blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet «Genetic Resources». Forskning som dette er veldig viktig for et videre arbeid med å bevare rasen.

Text: Maria Kjetså, Senior Scientist, NordGen Farm Animals

Historisk ble den Færøyske hesten brukt til å bære kløv og ikke brukt som ride- eller kjørehest da det tidligere ikke var brukbare veier for dette på Færøyene. Hestene levde fritt på øyene og ble kun hentet når de trengtes. Den færøyske hesten utviklet et utrolig godt gemytt og er kjent for å være veldig vennlig. På 1960-tallet var det kun 5 hester igjen av Færøysk hest. 1 hingst og 4 hopper (Se Figur 1). Alle dagens Færøyske hester stammer fra disse 5 hestene. I studien var det 197 hester født fra 1917-2016. 87 hanner og 91 hunner. På tidspunktet studien ble gjennomført (2016) var det 66 hester i live. Siden da har det blitt født flere føll og i dag er det mellom 90 og 100 levende hester av rasen. Studien viser at den Færøyske hesten har et høyt gjennomsnittlig slektskap i rasen og en lav effektiv populasjonsstørrelse, som er i tråd med det vi vet om rasens historie. Studien anbefaler å optimere avlsdyr slik at man har minst mulig økning i innavlen for neste generasjon. Man kan regne ut hvilke dyr som er gunstige å bruke med for eksempel verktøyet Eva.

Andre viktige tiltak for å hjelpe rasen vil være å øke interessen for hesten for eksempel via turisme. Det er også viktig å kunne karakterisere rasen både størrelse, farger, temperament og utseende, men også ved bruk av DNA, for eksempel for å kunne skille slektskap på dyrene på en mer detaljert måte. En av de viktigste tiltakene man kan gjøre er å øke antall hester i populasjonen, slik at man kan unngå tett innavl i rasen. En av utfordringene med å øke populasjonen er også at det er manglende etterspørsel etter hesten på Færøyene. Det har vært etterspørsel etter rasen i utlandet, men på grunn av manglende lovgivning er det dessverre ikke mulig å eksportere hester som er født på Færøyene til utlandet per i dag. Hester født i utlandet derimot kan få EU-pass og dermed både reise til og fra Færøyene. Dette er noe raseforeningen har jobbet med, og de har lagt press på politikerene på færøyene, blant annet med en underskriftskampanje.

Forhåpentligvis vil dette etter hvert gi muligheter for å eksportere hester som er født på Færøyene, men det er et arbeid som kan ta flere år. Den Færøyske hesten er en viktig del av den Færøyske kulturarven og er absolutt en rase som bør finnes for fremtiden i levende live, og ikke kun i historiebøkene. Det er derfor viktig at vi arbeider så godt vi kan nå for å hjelpe rasen med å overleve.