Frø testes etter 30 år I permafrost

Det såkalte 100 års-forsøket utføres i permafrost i den nå nedlagte Gruve nr 3 utenfor Longyearbyen på Svalbard. Ganske nylig ble testfrø av 2 ulike sorter av 15 plantearter hentet ut av kullgruven for å bli analysert, etter 30 års lagring. Tidlig på 1980-tallet etablerte Nordisk genbank (nå NordGen) et samarbeid med Store norske Spitsbergen kullkompani om bevaring av en sikkerhetssamling med duplikater/kopier av frø i den nordiske frøsamlingen som genbanken den gang hadde. Denne back-up frøsamlingen var et pilotprosjekt, som senere ga inspirasjon til bygging av Svalbard globale frøhvelv mer enn 20 år seinere. Samtidig, for å undersøke hvor lenge frø av ulike planteslag beholder spireevnen i frossen tilstand, ble frø til 100 års-forsøket lagt inn i samme stålkonteiner, i permafrost ved minus 3,7 grader.

Lagret i glassrør

Gjennom de første 20 årene ble frø tatt ut for testing hvert 2,5 år. Etter det er uttak og testing gjennomført hvert femte år. Fortsatt ligger kasser med glassrør med frø lagret i gruven, merket med årstall for uttak. De siste frøene vil bli tatt ut og testet i 2086, etter 100 år i permafrost. Det antas at en temperatur på -18 oC er optimalt for bevaring av levende frø, og derfor oppbevarer de fleste genbanker, inkludert NordGen frøene sine ved denne temperaturen. Hundre års-forsøket ble startet for å finne ut hvor lenge frø kan overleve når frø tas vare på i naturlig permafrost der utgiftene til lagring og kjøling er minimale. I tillegg til spireevne testes overlevelse av virus og soppsykdommer som kan følge med frø.

15 plantearter testes

Alle planteslagene som er med i forsøket er planter som det er vanlig å dyrke i nordisk jord- og hagebruk. Fordi frøkvalitet og overlevelse kan variere mellom ulike sorter, er frø av to sorter av hver av artene tatt med i forsøket. Dette er da sorter som var i vanlig bruk da forsøket ble startet i 1986. Planteslagene som er med i forsøket er bygg (

Hordeum vulgare

), hvete (

Triticum aestivum

), rug (

Secale cereale

), salat (

Lactuca sativa

), raigras (

Lolium perenne

), timotei (

Phleum pratense

), engrapp (

Poa pratensis

), rødkløver (

Trifolium pratense

), ert (

Pisum sativum

), bete (

Beta vulgaris

), oljeraps (

Brassica napus

), agurk (

Cucumis sativus

), kepaløk (

Allium cepa

), gulrot (

Daucus carota

) og blomkål (

Brassica oleacea

var.

botrytis

).

Tørket frø

Frøene er lagret i forseglede glassrør, som var den vanligste metoden for å langtidsbevare frø i genbanker i forrige århundre. I dag oppbevarer genbanker sine frø i plastbelagte aluminiumsposer. For all langtidslagring av frø gjelder at frøet må være godt tørket før det pakkes og fryses. Frøene i glassrørene i gruven på Svalbard har et vanninnhold på mellom 3 og 5%. Kimen Frølaboratorium på Ås gjennomfører spiretester og undersøker om frøbårne soppsykdommer har overlevd. Om virus i salat har overlevd undersøkes av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). Resultater fra undersøkelsene er så langt ikke offentligjort eller publisert. NordGen tar sikte på å presentere en rapport med resultater etter 30 års lagring når frøene er ferdig analysert.